Intigue Life

Katt låg på bilens motorhuv och vägrade lämna: affärsmannen blev helt paffTill slut ryckte han på axlarna, gick in och hämtade en skål med grädde – och katten följde med honom som om det var den självklaraste saken i världen.

Uncategorized

Katten lå på panseret og ville ikke gå: forretningsmannen ble målløs av overraskelseHan prøvde forsiktig å få katten vekk, men den bare stirret tilbake og begynte å spinne fornøyd.

Uncategorized

Hva skal du med det, mamma?.. Helt siden jeg kom hjem fra Italia, har jeg bare hørt den setningen. — Hva skal du med det, mamma? Først la jeg ikke merke til det. Jeg tenkte, datteren min er bare bekymret. Kanskje hun synes jeg er sliten etter den lange reisen, eller at hun vil spare meg for unødvendig mas. Men etter hvert forsto jeg: bak disse ordene ligger det overhodet ikke omsorg. Det var noe annet – en slags merkelig, taus overbevisning om at mitt eget liv allerede var over, og at jeg nå bare skulle eksistere stille i bakgrunnen av deres familieidyll. Jeg jobbet i Italia i tjue år. Jeg kom sjelden hjem. Slik ble livet. Jeg ble enke tidlig, det var umulig å forsørge et barn på en liten lønn i bygda, så jeg tok det steget. Der, i Italia, møtte jeg etter noen år en god mann, Marcello. Vi levde sammen i mange år i harmoni og respekt. Jeg ser ikke noe skamfullt i det, selv om noen sladrekjerringer i bygda hvisket bak ryggen min. Alle har sin skjebne. Da Marcello døde, gikk huset til hans slektninger, og jeg følte at alt – oppdraget mitt der var fullført. Tiden var inne for å dra hjem. I løpet av disse årene tjente jeg nok til et stort, vakkert hus her i Norge. Jeg hjalp datteren min Kari, svigersønnen Per, barnebarna. Jeg kjøpte biler til dem, og til eldste barnebarn Mona en egen leilighet i byen, for hun skal snart gifte seg. Jeg har aldri regnet på hvor mange tusen euro jeg har sendt i løpet av de tjue årene. Hvis de trengte noe – til utdanning, til oppussing, til nye møbler eller til ferie – spurte jeg ikke engang: «Hva skal dere med det?» Ville de ha noe, kjøpte de det. Drømte de – hjalp jeg.

Uncategorized

016

Vad ska du med det till, mamma?.. Ända sedan jag kom hem från Italien har jag bara hört den frasen. — Vad ska du med det till, mamma? Först ignorerade jag det. Jag tänkte, dottern är bara orolig. Kanske tror hon att jag är trött efter den långa resan, eller så vill hon skydda mig från onödigt besvär. Men med tiden förstod jag: bakom dessa ord döljer sig inte omtanke. Det var något annat – en märklig, tyst övertygelse om att mitt eget liv redan var över, och att jag nu bara skulle existera tyst i bakgrunden av deras familjelycka.

Uncategorized

014

Men hva skal du med det, mamma?.. Siden jeg kom hjem fra Italia, har jeg bare hørt den setningen. — Men hva skal du med det, mamma? Først la jeg ikke merke til det. Jeg tenkte, datteren min er bare bekymret. Kanskje hun synes jeg er trøtt etter den lange reisen, eller hun vil spare meg for unødvendig mas. Men etter hvert skjønte jeg: bak disse ordene skjuler det seg ikke omsorg. Det var noe annet — en merkelig, taus overbevisning om at mitt eget liv allerede var over, og at jeg nå bare skulle eksistere stille i bakgrunnen av deres familielykke. Jeg jobbet i Italia i tjue år. Kom sjelden hjem. Slik ble livet. Jeg ble enke tidlig, det var umulig å forsørge et barn på den lille lønna i bygda, så jeg tok sjansen. Og der, i Italia, møtte jeg etter noen år et godt menneske, Marcello. Vi bodde sammen i mange år i harmoni og respekt. Jeg ser ikke noe skammelig i det, selv om noen gamle kjerringer i bygda hvisket bak ryggen. Alle har sin skjebne. Da Marcello døde, gikk huset til slektningene hans, og jeg følte at alt — oppdraget mitt der var fullført. Det var på tide å komme hjem. I løpet av disse årene tjente jeg nok til et stort, vakkert hus her i Norge. Jeg hjalp datteren min Kari, svigersønnen Per, barnebarna. Kjøpte biler til barna, og til eldste barnebarnet Lise en egen leilighet i byen, for hun skal snart gifte seg. Jeg har aldri regnet på hvor mange tusen euro jeg sendte i løpet av disse tjue årene. Hvis de trengte noe — til skole, til oppussing, til nye møbler eller til ferie — spurte jeg aldri: «Hva skal dere med det?» Ville de ha noe, kjøpte de det. Drømte de, hjalp jeg.

Uncategorized

04.8k.

Det var ikke plass til meg da svigermor feiret jubileum. Jeg snudde meg stille og gikk, men det jeg gjorde etterpå, endret alt for meg.

På min svigermors 70-årsdag var det ikke plass til meg. Jeg snudde lydløst og gikk, og gjorde det som

Uncategorized

04.5k.

Ste-moren min sa: ‘Ekte mødre må sitte foran’ – men sønnen min svarte på en måte som avslørte sannheten for alle

Jeg husker hvordan svigermoren min en gang sa: «Ekte mødre sitter i første rad», og hvordan sønnen min

Uncategorized

04.3k.

Jeg ankom julemiddagen, og svigerdatteren min sa at vi bare hadde invitert deg av medynk, så ikke bli lenge. Jeg smilte, halting med foten i gips.

Min svigerdatter, Ida, stod i dørkarmen til leiligheten sin i Oslo og sa: «Vi inviterer deg bare av medlidenhet

På mannens jubileum inviterte svigermor førti personer – matlaging og betaling skulle selvfølgelig være min jobb. Men de regnet feil.

Uncategorized

012

—Jeg har ringt alle sammen, — sa

Jeg er 65 år gammel, og dette er mitt liv siden jeg giftet meg: Jeg giftet meg som 23-åring, ikke fo…

Uncategorized

016

Jeg er nå 65 år og dette er livet

Ektefelle gjennom et halvt århundre – Brorens evige spørsmål: Hvordan klarer du å leve med én og samme kone i så mange år? Kjærlighet og grenseløs tålmodighet er hemmeligheten. Min yngre bror Petter giftet seg tidlig, men ikke for kjærligheten. Kjærlige Asjas porselensfigurer ble knust, og med det brast noe i ekteskapet. Etter skilsmissen gikk livet i oppløsning for Petter, på tross av en lovende karriere. Tre ekteskap raste forbi; kun flasken og tilfeldige damer fylte tomrommet. På dødsleiet ba han meg gi sin livslange samling porselensfigurer og sparepenger til Asja – den ekte, men tapte, konen. I ettertid fikk jeg brev fra et nytt kontinent – og forsto at ekte kjærlighet aldri helt forsvinner.

Uncategorized

063

Hvordan klarer du å holde ut med

Kjærlighetens grenser

Uncategorized

Kjærlighetens grenser Du, vet du

Rett i Køen

Uncategorized

018

Morgenen startet med at jeg, Jørgen

Mannen min forlot meg for søsteren min. Flyttet inn hos henne. Tre år senere forlot han også henne — for hennes beste venninne.

Uncategorized

Mannen min forlot meg for søsteren min.